Kapittel 2

Kapittel 2 – Grafikk

Punktgrafikk
Punktgrafikk kan også kalles rastegrafikk eller bitmap. Denne grafikken består av rutenett, hvor de fargede rektanglene blir kalt piksler. Beveger man seg lenger bort fra pikslene ser man et bilde. Bilder fra kameraer og skannere er punktgrafikk. Filene tar ofte stor plass og må komprimeres, og om man forstørrer bildene kan det gi et kornete inntrykk.

Teknisk kvalitet
Kvaliteten avhenger av antall piksler og hvor mange farger hver piksel kan vise. Som vanlig vil en fil med større kvalitet ta mer plass.
Antall piksler horisontalt og vertikalt i et bilde kalles pikselstørrelsen eller pikseldimensjonen. Jo flere piksler, desto mer kan det forstørres uten å virke kornete. Fra digitalkameraer har man vanligvis pikselstørrelser fra 3000x2000, 6 megapiksler, til 4000x3000, 12 megapiksler.
Bildestørrelsen er den faktiske størrelsen på bildet og måles i millimeter, centimeter, tommer osv.
Oppløsningen til et bilde er antall piksler per måleenhet. Vanligvis brukes ppi, piksler per tomme som skala. God utskriftskvalitet ligger på fra rundt 200ppi og oppover.
Om man har et bilde med 3000x2000 piksler og ønsker å skrive ut bildet i fullt A4-format med over 200ppi kan man regne seg frem til om det vil gi et akseptabelt resultat på en enkel måte.
Breddeoppløsning: 3000piksler/11,7tommer = 256ppi
Høydeoppløsning: 2000piksler/8,3tommer = 241ppi
Dette bildet ville fint fungert å skrive ut på et A4-ark.

Redusere antall piksler
Man kan redusere/øke antall piksler i de fleste bildebehandlingsprogrammer. Et annet ord for dette er resampling. Det er vanligvis ikke noe poeng å øke antall piksler i et bilde, fordi man da bare fyller inn tomme piksler uten at kvaliteten øker. Å redusere antall piksler går derimot greit, kvaliteten vil ikke bli dårligere, bildet blir bare mindre.

Fargedybde
Hver eneste piksel kan vise en av flere farger. Antall farger vi kan velge mellom kalles fargedybde, og måles med bit. En bit er den aller minste informasjonsdelen i en datamaskin. En bit gir to forskjellige farger. To bit gir fire. Tre bit gir åtte osv. Vanlig fargedybde på et bilde ligger på 24bit, hver piksel kan da vise en av rundt 16 millioner farger.

Minneforbruk
Minneforbruket til et bilde kan enkelt regnes ut ved å multiplisere oppløsningen med fargedybden. Et bilde på 3000x2000 har 600 000 piksler. 1piksel=24bit. Bildet vil da kreve 600 000x24bit = 144 000 000 bit, 18 000 000 bytes, eller mest relevant kan dette regnes om til å bli 17,2Mb.

Fargekanaler
Fargene i et bildebehandlingsprogram kan representeres på ulike måter. Det man pleier å gjøre er å blande rødt, grønt og blått lys. Disse fargene blandet sammen kan representere de aller fleste fargene som det menneskelige øye kan oppfatte. Disse fargene kalles primærfarger.
Om man har et bilde med fargedybde på 24bit vil hver farge oppta 8bit. Hver primærfarge kan da ha 256 ulike kanaler eller nivåer.

Alphakanaler
Man har i tillegg til fargekanalene andre kanaler som bestemmer andre egenskaper og effekter. Disse kanalene brukes til å maskere ut deler av bildet. Man kan med dette bestemme hvor bildet skal være gjennomsiktig eller ikke. Disse kanalene har fått navnet alphakanaler.

Vektorgrafikk
Vektorgrafikk består av matematisk definerte linjer og kurver. Tekst kan sees på som vektorgrafikk, dette fordi man i mange programmer har mulighet til å redigere, lage, justere og forandre utseendet til en tekst.
En stor fordel som vektorgrafikken har, er at kvaliteten ikke forringes av å forstørre eller forminske. Den er ikke avhengig av oppløsning.
Denne grafikken består av ulike objekter som vi enkelt kan forandre på. Filstørrelsen kan i tillegg reduseres ved at vi tar i bruk matematiske beregninger i stedet for å benytte oss av mange enkeltbilder.
Vektorgrafikk kan aldri bli veldig detaljrik, en ulempe, men også en grunn til at den egner seg ypperlig til logoer som kan finnes på lastebiler og på små drops.

Filformater
Forskjellige programmer lagrer som regel filene i egne filformat. I Flash brukes blant annet FLA, og i Photoshop PSD. Disse filformatene er ”native”.
De fleste programmer er også laget slik at de kan åpne andre filformater, dette får man til ved å enten importere eller eksportere filer.

Punktgrafikkformater
JPEG – Muligens det mest populære formatet innen digitale fotografier. 24bits fargedybde, og ødeleggende komprimering sørger for svært små filer. Gode filer å sende over nettet, og å laste opp på nettet. Om man vil at ta bilder i full kvalitet må disse lagres i TIFF eller RAW.
GIF – Populære på websider da disse bildene er små og kan inneholde en bildeserie slik at det blir en animasjon. De kan inneholde informasjon om gjennomsiktighet, noe som sørger for at disse bildene kan vises over en annen bakgrunn. Lagres med ikke-ødeleggende komprimering. Kan bare ha 256 farger, og egner seg ikke til fotografier.
PNG - Etterfølgeren til GIF – formatet som kan vise bilder med 24bits fargedybde med 16mill farger. Kan ikke inneholde animasjon, men fotografier kan bli lagret i dette formatet. Ikke-ødeleggende komprimering.
TIFF – Brukes ofte i grafisk bransje. Bruker ikke-ødeleggende komprimering. Er mulig allikevel å benytte seg av det. Kan oppnå 24bits fargedybde, lagre alphakanaler og lag.
RAW – Brukes for å lagre bilder direkte ut fra informasjonen fra bildebrikken i digitalkameraer. Fordelen med dette formatet er at bildene lagres ubehandlet slisk at man kan etterbehandle og justere bildet i bildebehandlingsprogrammer.
BMP – Dette formatet ble laget for Windows, bildene ble ikke komprimert. Opptil 24bits fargedybde.
TARGA – Brukes mye innen video og animasjon. Ingen ødeleggende komprimering, 24bits fargedybde og en alphakanal.
PSD – Photoshops eget filformat. Kan lagre bilder med opp til 32bit per fargekanal, lag og alphakanaler.

Vektorgrafikkformater
WMF & EMF – EMF er en videreutvikling av WMF. Laget for Windows.
SWF – Animasjonsfiler laget i Adobe Flash. Kan spilles av i Flash Player. Andre programmer kan åpner dette formatet.
SVG – Åpent format, ikke tilknyttet noen produsent eller program. Kan lagre animasjon. Kan overføre vektorgrafikk på nettet og vise i nettleseren.
PDF – Laget av Adobe. Kan lagre skriftlige dokumenter slik at de får lik visning uavhengig av programvare og operativsystem. Leses i Acrobat Reader.
EPS – Mye brukt i grafisk bransje. Basert på Postscript.
AI – Formatet til Adobe Illustrator.
DXF – Stammer fra konstruksjonsprogrammet AutoCAD.

Konvertering mellom formater
Vanligvis går det helt greit å konvertere mellom ulike filer med punktgrafikk i de aller fleste bildebehandlingsprogrammer. Vektorgrafikk er mer standardisert, og dermed vanskeligere å konvertere.

Grafisk design
Grafisk design går ut på å kommunisere et budskap ved å arrangere ulike grafiske elementer.

Kontrast
Seerens interesse kan vekkes ved å rette fokus mot det som er viktig. Dette kan man gjøre ved å for eksempel gjøre det viktige skarpt, og så ”sløre” til det som ikke er så viktig i denne sammenhengen.

Relativ plassering
Det er lurt å plassere elementer i orden og at de har relasjon til hverandre. Dette fordi hjernen ønsker å se et visst system med orden og regelmessighet. Bildet blir mer behagelig å se på. Dette kalles ofte komposisjon.
Ting skal ikke nødvendigvis plasseres i midten. Hjernen liker å ha noe å jobbe med, og jo mer hjernen jobber for å forstå et bilde, desto mer liker vi det vi ser. Reglene for en god komposisjon sier at man skal plassere gjenstandene i et tenkt rutenett på 3x3. Har man andre, bedre ideer vil dette også selvfølgelig også bli interessant.

Balanse
De ulike elementene i et bilde må ha en viss balanse. Unngå feilproporsjonering.